Category Archives: Programmering

Space telescopes and human genomes: How researchers share petabyte data sets | Ars Technica

There are some fundamental obstacles that STSCI’s MAST and NIH’s research networks both face. First is the scale of the data. At STSCI, the big data is petabytes of imagery and sensor data from NASA’s space telescopes and other astronomy missions, as well as data from ground-based astronomy. At NIH, the “big data” that is most often in play is genomic data—a single individual’s genome is three billion base pairs of data. Hundreds of thousands of genomes are being analyzed at a time by researchers hoping to find patterns in genes related to cancer or other illnesses.

Via Space telescopes and human genomes: How researchers share petabyte data sets | Ars Technica.

Ruling Code Quality Regression | Patrick Smacchia

There are tooling to assess quality, there are tooling that tells the global code quality evolution, but so far there are no tooling that exposes in details code quality regression. This is a problem I’ve been mulling on during the last years. Through the last release of NDepend, we’ve introduced a multi-purposes code ruling capability through Code Query Linq (CQLinq). A CQLinq query is a C# code query, that is querying the NDepend.API code model.

Via Ruling Code Quality Regression | Patrick Smacchia.

Gödel’s Incompleteness | Good Math, Bad Math

The folly!
The folly!

Gödels inkompletthetsteoremer og implikasjonane av dei er noko som har fascinert (og tidvis skremt) meg heilt sidan fysste gongen eg las “Gödel, Escher, Bach“. Tolkninga av desse teorema kan skrivast i ein kortversjon som at gitt eit formelt system med tilstrekkelig uttrykkskraft, så er systemet enten inkomplett eller inkonsistent.

Det Gödel viste oss i praksis var at i slike formelle system vil du alltid kunne konstruere utsagn som er sanne men som ikkje kan bevisast i systemet sjølv, og som dermed gjer systemet inkomplett. Ein kan tilføre eit aksiom som gjer systemet komplett, men dette aksiomet er dømt til å medføre ein eller fleire sjølvmotsigelsar i systemet og vil dermed gjere systemet inkonsistent. So i beste fall kan eit formelt system være enten komplett eller konsistent — men ikkje begge deler.

Vanleg naturlig språk blir såvidt eg veit ikkje vanligvis definert som eit formelt system, sjølv om naturlig språk og formelle språk har mykje til felles, som f.eks symbol/alfabet, struktur/syntaks, og semantikk. Naturlige språk har dog nokre dimensjonar eller “lag” som formelle språk ikkje har, som f.eks metaforar. Men trass dette so kan ein konstruere slike ubeviselige utsagn i vanleg språk som har tette knytningar til kompletthet og konsistens. For eksempel denne slageren (kjent som løgnarparadokset) :

Denne setninga er usann

Eller meir sofistikert:

Den neste setninga er sann. Den forrige setninga er usann.

Eller for å dra det enda litt lenger:

Pinocchio seier: No vil nasa mi vekse

Det sistnevnte er også kjent som Pinocchio’s “famous last words”, ytra rett før han imploderte (;
Og for å virkelig miste nattesøvnen:

Den neste setninga er usann. Den neste setninga er usann. Den første setninga er usann.

Uansett, poenget med dette innlegget er at bloggen Good Math, Bad Math har tatt på seg oppgåva å gå gjennom heile Gödels drøyt 50 sider lange bevis som synte Alfred North Whitehead og Bertrand Russel kvar skapet skulle stå gjennom å bevise at Principa Mathematica (og alle framtidige forsøk på noko liknande) var inkomplett. Au!

Det første innlegget startar her: Gödel’s Incompleteness | Good Math, Bad Math. Alle som veit å sette pris på rekursjon og sjølvreferanse i språk, logikk, programmering, musikk og liknande vil antakelig oppleve at dette (og kringliggande tema) er både djupt fascinerande og djupt urovekkande på same tid.